«I drammi de’ campi» av Emilio Raga er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Handlingen utspiller seg på den sicilianske landsbygda og utforsker temaer som moral, familielojalitet og det sosiale samspillet i landsbylivet. Sentralt i fortellingen står Peppe, en rampete gutt hvis påfunn og tidlige befatning med tyveri vekker oppmerksomheten til bestefaren Saverio og den lokale presten Don Francesco. Dette fremhever kampen mellom hans medfødte rampestreker og forventningene om ærlig oppførsel i familien. I begynnelsen av fortellingen blir vi kjent med Peppe, som ofte får skjenn av sin strenge bestefar Saverio, samtidig som han grunner over sin misnøye med moralen. Saverios forsøk på å innprente Peppe kristne verdier blir møtt med guttens trass, noe som leder ham inn på en vei preget av tyveri og til slutt involverer ham i en rekke småforbrytelser sammen med jevnaldrende. Etter hvert som de innledende kapitlene skrider frem, tilspisser den gryende krisen rundt Peppes ugjerninger seg etter at han blir tatt for å stjele pærer, etterfulgt av mer alvorlige tyverier sammen med vennen Castrenze. Dette avdekker temaer som fristelse og utfordringene den eldre generasjonen står overfor når den skal veilede de unge. Fortellingen fungerer som et innblikk i spenningene mellom tradisjon og modernitet i det sicilianske landsbylivet.