«Samfunnskontrakten og avhandlinger» av Jean-Jacques Rousseau er et grunnleggende verk innen politisk filosofi, skrevet på slutten av 1700-tallet. Teksten utforsker forholdet mellom individet og staten og undersøker hvordan legitim politisk myndighet kan etableres og begrunnes. Sentralt i Rousseaus argumentasjon står ideen om samfunnskontrakten, som hevder at individer i fellesskap blir enige om å danne et samfunn styrt av allmennviljen, med sikte på det felles beste. I begynnelsen av verket erklærer Rousseau provoserende: «Mennesket fødes fritt, men overalt er det i lenker», noe som viser hans utforskning av hvordan sosiale og politiske strukturer ofte undertrykker menneskets frihet. Han stiller spørsmål ved legitimiteten til myndighet som springer ut av maktbruk, og skiller mellom naturlige og samfunnsmessige bånd. Han antyder at selv om familien utgjør det første naturlige samfunnet, må politiske institusjoner bygge på gjensidig samtykke og konvensjoner. Ved å gå i dybden på disse temaene legger Rousseau grunnlaget for en nærmere undersøkelse av frihetens natur, regjeringens rolle og prinsippene som ligger til grunn for legitime samfunnsordener.