"L'homme qui assassina: Roman" av Claude Farrère er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Handlingen utspiller seg med Istanbul som bakteppe og følger oberst Renaud de Sévigné Montmoron, en fransk militærattaché, mens han navigerer i det diplomatiske livets kompleksitet og møter lokale skikkelser som Mehmed Djaleddin Pasja. Romanen skildrer temaer som kulturkollisjon, Det osmanske rikets forfall og personlig refleksjon gjennom øynene til sin veltilknyttede hovedperson. I romanens begynnelse møter vi oberst Renaud de Sévigné Montmoron den 13. august i et uspesifisert år, mens han reflekterer over sin nylige audiens hos sultanen i Istanbul. Han minnes den hverdagslige seremonien og setter den opp mot et minneverdig møte med Mehmed Pasja, som minner ham om en hendelse tolv år tidligere der han reddet livet hans. Atmosfæren er rik på observasjoner av den diplomatiske sfæren og de kulturelle forskjellene mellom det tyrkiske og det europeiske samfunnet. Gjennom engasjerende beskrivelser av det tyrkiske militæret og de sosiale dynamikkene får leseren innsikt i oberstens perspektiv på både sin egen avtakende følelse av ungdommelig kraft og de større samfunnsendringene som finner sted i Det osmanske riket.