Prose (1880-1890)
Om denne boken
«Prosa (1880–1890)» av Cesare Pascarella er en samling essay og tekster skrevet mot slutten av 1800-tallet. Verket utforsker livene og erfaringene til ulike kunstnere og modeller, og skildrer den overstrømmende livsgleden, kampene og tragediene som ligger i jakten på kunst og personlig uttrykk i Italias kulturelle miljø. I begynnelsen av boken blir vi introdusert for et overfylt atelier som deles av kunstnere som bor på et trangt loft preget av forstyrrelser, blant annet en nabo som spiller trombone, og klangen fra et piano. Fortellerne, som er kunstnere i motgang, diskuterer nødvendigheten av å finne et egnet arbeidssted, noe som får dem til å utforske ulike atelierer rundt omkring i Roma. De møter en mangfoldig blanding av skikkelser, blant annet en melankolsk maler som vurderer å flytte til Napoli, og en gruppe eksentriske kunstnere med særegne syn på sitt håndverk. Gjennom disse møtene skaper Pascarella en humoristisk, men samtidig gripende tone som undersøker kunstnernes usikre tilværelse og den nådeløse jakten på kunstnerisk autentisitet.
