«Rede zum Schuljahresabschluß am 29. September 1809» av Georg Wilhelm Friedrich Hegel er en filosofisk avhandling og pedagogisk tale skrevet tidlig på 1800-tallet. Denne talen, som ble holdt under en skoleavslutningsseremoni, fremhever utdanningens verdier og forholdet mellom tradisjonell og moderne læring. Hegel drøfter nødvendigheten av et solid grunnlag i klassiske språk og klassisk litteratur, samtidig som han argumenterer for en balansert integrering av samtidige ferdigheter og kunnskaper. I denne talen reflekterer Hegel over utdanningens betydning for å forme individer og samfunnet. Han understreker den historiske betydningen av klassisk lærdom, særlig studiet av gresk og romersk kultur, som grunnlag for en allsidig utdanning. Hegel hevder at elevene gjennom studiet av klassikerne kan utvikle intellektet sitt og styrke forståelsen av verden. Han erkjenner også behovet for en moderne læreplan som omfatter praktisk kunnskap som er relevant for samtidens borger, og hevder at en harmonisk balanse mellom gammel visdom og moderne behov er avgjørende for et solid utdanningssystem. Avslutningsvis oppfordrer Hegel elevene til å ta med seg lærdommene de har tilegnet seg, inn i sine fremtidige virkeområder, og understreker takknemlighet overfor lærerne og staten.