«In Morocco» av Edith Wharton er en reiseskildring skrevet på begynnelsen av 1900-tallet. Boken skildrer Whartons reise gjennom Marokko og gir innblikk i landets kultur, arkitektur og landskap i en tid med store omveltninger som følge av europeisk kolonisering. Forfatteren reflekterer over Marokkos skjønnhet og mystikk og fanger opp opplevelsene sine i byer som Tanger, Rabat og Fez, samtidig som hun formidler en følelse av hastverk når det gjelder å bevare de gamle livsformene før de går tapt i moderniseringen. Innledningen til skildringen inviterer leserne inn i Whartons eventyrlystne sinn idet hun forbereder seg på å utforske Marokko, og understreker mangelen på en ordentlig reisehåndbok for dette fascinerende reisemålet. Hun beskriver kontrastene mellom Tangers europeiske innflytelse og tiltrekningen ved det ukartlagte Marokkoet som ligger bortenfor. Wharton skildrer reisen sin med levende bilder og fremhever både hindringene hun møter underveis og de fortryllende synene hun opplever på veien. Vektleggingen av flyktige øyeblikk og den forestående ankomsten av masseturismen skaper en bittersøt tone, ettersom forfatteren forsøker å dokumentere et rikt kulturelt vev som står på randen av å forsvinne.