«Matematikkens filosofi» av Auguste Comte er en vitenskapelig publikasjon skrevet på midten av 1800-tallet. Boken går i dybden på matematikkvitenskapens grunnleggende aspekter og analyserer dens natur, omfang og metoder. Gjennom en omfattende undersøkelse søker den å gi en dypere forståelse av matematikk, ikke bare som en samling teknikker, men som en dyptgående vitenskapelig disiplin som er knyttet sammen med ulike kunnskapsgrener. Bokas innledning legger grunnlaget for Comtes utforskning av matematikkens filosofi ved å drøfte den historiske konteksten og nødvendigheten av å definere matematikkens omfang og inndelinger tydelig. Comte hevder at selv om matematikken er den eldste og mest fullendte av vitenskapene, blir dens sanne natur ofte misforstått på grunn av vage definisjoner. Han understreker betydningen av indirekte måling i matematikken og skisserer den metodologiske utviklingen som har gjort det mulig for matematikere å utlede størrelser fra hverandre ved hjelp av etablerte sammenhenger. Han foregriper en systematisk klassifisering av matematiske undersøkelser, noe som ytterligere rammer inn drøftingen i kapitlene som følger. Denne innledningen etablerer et filosofisk grunnlag som Comte vil bygge videre på når han utforsker komplekse ideer knyttet til både abstrakt og konkret matematikk.