«Los espectros: Novelas breves» av Leonid Andrejev er en samling noveller skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker temaet galskap og livet til dem som lever i samfunnets utkant, med særlig fokus på samspillet og erfaringene til pasientene ved en psykiatrisk klinikk. Gjennom ulike skikkelser undersøker fortellingene komplekse følelser og den hårfine grensen mellom fornuft og sinnssykdom. I begynnelsen av samlingen blir vi kjent med Egor Timofejevitsj Pomerantsev, assisterende leder ved et lokalt administrasjonskontor, som er blitt erklært uhelbredelig sinnssyk. Han sendes til en privat psykiatrisk klinikk, finansiert gjennom en pengeinnsamling til hans fordel på grunn av hans lange tjenestetid og stadig forverrede mentale tilstand. Atmosfæren på klinikken beskrives levende og er preget av stillhet, rutiner og pasientenes varierende atferd, deriblant Pomerantsev, som veksler mellom øyeblikk av klarhet og løsrivelse fra virkeligheten. Fortellingen varsler utforskningen av Pomerantsevs forhold til de andre pasientene og personalet, så vel som hans indre konflikter og vrangforestillinger, og etablerer en gripende tone for fortellingene som følger.