«Menneskets natur og atferd: En innføring i sosialpsykologi» av John Dewey er en filosofisk avhandling med fokus på sosialpsykologi, sannsynligvis skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker det intrikate forholdet mellom menneskelig atferd, moralske prinsipper og sosiale miljøer, og fremhever hvordan vaner former personlig og samfunnsmessig atferd. Deweys behandling av vanebegrepet som et sentralt element i menneskelig samhandling danner utgangspunktet for en grundigere undersøkelse av moralens forbindelse med menneskets natur og sosiale forhold. Innledningen til Deweys verk presenterer tesen om at tradisjonelle moralske syn ofte betrakter menneskets natur med mistenksomhet, noe som fører til et skille mellom moralen og realitetene i menneskelig atferd. Han kritiserer moralistenes historiske sykeliggjøring av menneskets natur og undersøker hvordan samfunnsstrukturer påvirker individets handlinger. Dewey hevder at forståelse av vaner – en syntese av impulser og intelligens – er avgjørende for en mer realistisk tilnærming til sosialpsykologi, og fremholder at moralske prinsipper bør bygge på empiriske studier av menneskets natur og samfunnsforhold snarere enn abstrakte idealer. Gjennom denne utforskningen foreslår han et mer integrert og praktisk rammeverk for å diskutere moral innenfor rammen av menneskelig atferd.