«Declaration of Faith, in Latin and the Original Greek» av Athanasius er en teologisk avhandling skrevet i den tidlige kristne epoken. Verket er både en trosbekjennelse og et forsvar mot det arianske kjetteriet, og formulerer Kirkens syn på Guds, Jesu Kristi og Den hellige ånds natur. Det gjenspeiler periodens læremessige utvikling og teologiske debatter, særlig de som dreide seg om Nikea-konsilet. Boken gir en omfattende fremstilling av den kristne tro og fremhever Faderens, Sønnens og Den hellige ånds likeverdige og samevigvarende natur. Athanasius understreker inkarnasjonens betydning og beskriver hvordan Jesus, som guddommelig, påtok seg menneskelig natur for menneskehetens frelse. Han utdyper forholdet mellom Faderen og Sønnen, avviser enhver forestilling om splittelse eller underordning og bekrefter at de har samme vesen. Gjennom en undersøkelse av bibelske henvisninger og filosofisk argumentasjon søker Athanasius å etablere en enhetlig forståelse av treenigheten og styrke den ortodokse kristne troslæren overfor utfordringene fra motstridende tolkninger av Kristi guddommelighet.