«Education in England in the Middle Ages» av Albert William Parry er en historisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken undersøker utviklingen av utdanningssystemene i England fra innføringen av kristendommen og frem til reformasjonen. Den går i dybden på Kirkens innflytelse på utdanningen og beskriver hvordan ulike perioder, blant annet den angelsaksiske perioden og opprettelsen av universiteter, formet utdanningslandskapet i middelalderens England. Innledningen til verket skisserer forfatterens mål om å gi en omfattende fremstilling av utdanningen i denne omveltende epoken. Parry drøfter tre klart avgrensede stadier i utviklingen av utdanningssystemet: den tidlige angelsaksiske innflytelsen, da klostrene spilte en avgjørende rolle i utdanningen, etterfulgt av perioden under Kirkens kontroll etter den normanniske erobringen, og til slutt den gradvise overgangen til sekulær utdanning. Han fremhever de sentrale personene og institusjonene som var involvert, blant annet betydningen av misjonærer og klosterskoler, og legger dermed grunnlaget for en detaljert utforskning av hvordan utdanningen utviklet seg som svar på samfunnsendringer, forholdet mellom stat og kirke og den økende erkjennelsen av utdanning som et samfunnsansvar ved siden av dens åndelige betydning.