«De carne y hueso; cuentos» av Eduardo Zamacois er en novellesamling som trolig ble skrevet mot slutten av 1800-tallet. Fortellingene utforsker kompleksiteten i menneskelige lidenskaper og undersøker de intrikate forbindelsene mellom kjærlighet, hat og tilværelsens vesen. Det tittelgivende temaet antyder en filosofisk utforskning av menneskets fysiske natur, stilt opp mot sjelens unnvikende begrep. I begynnelsen av antologien presenterer innledningen en ettertenksom dialog om dikotomien mellom kjøtt og ånd, og antyder livets flyktige natur samt kjødelige begjær som består lenger enn eteriske forestillinger. Den innledende fortellingen, «Odio mortal», introduserer Julia og Daniel Montoro. En tilsynelatende alminnelig samtale om den uvanlige handlingen å bruke aske til å tørke brev forvandles til en dyptgripende avsløring av Julias lidenskapelige og hevngjerrige følelser overfor sin avdøde ektemann. Dette setter tonen for samlingen, som er gjennomsyret av temaer som kjærlighet, svik og de mørkere undertonene i menneskelige følelser, mot bakteppet av samfunnsmessige forventninger på slutten av 1800-tallet.