«An Essay on the Foundations of Geometry» av Bertrand Russell er et vitenskapelig verk som utforsker geometriens filosofiske og logiske grunnlag, skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken går inn på historiske perspektiver på geometriske prinsipper, med særlig vekt på ikke-euklidske geometrier og følgene av ulike aksiomer. Den tar opp de erkjennelsesteoretiske spørsmålene knyttet til den geometriske kunnskapens natur og de nødvendige betingelsene for romlig tenkning. Innledningen til essayet skisserer strukturen og hensikten med Russells undersøkelse av geometrien. Den etablerer et skille mellom a priori-kunnskap og subjektiv erfaring, og fremhever innflytelsen fra sentrale filosofer som Kant på diskusjonen om geometriens grunnlag. Russell legger et rammeverk for å utforske geometriens historiske utvikling, særlig utviklingen av metageometri og ikke-euklidske systemer, samtidig som han forbereder en detaljert gjennomgang av de grunnleggende aksiomene som styrer geometrisk tenkning, og forholdet mellom geometri og logikk. Denne innledningen forbereder leseren på en kritisk analyse av tidligere filosofiske teorier og danner grunnlaget for Russells egne bidrag til feltet.