«Geschichten» av Robert Walser er en samling noveller skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken byr på lekne, lyriske vignetter som blander ironi, ømhet og dagdrømmer med raske skifter mellom kunst, kjærlighet, natur og byliv. Gjengangere er selvopptatte poeter, en omstreifende page, teaterfolk og flanører, som alle svever mellom illusjon og hverdagsliv. Samlingen åpner med seks miniatyrstykker – som gjør narr av en poets selvhøytidelighet, personifiserer minnet som en skjør lutt, iscenesetter en ladet pianotime og fanger kunstnere i deres egne forestillinger – før den går over i en lengre fortelling der den lurvete mandolinspilleren Simon blir page hos den forførende Klara og freidig møter hennes truende ektemann. Deretter følger to skarpe fabler: om et fillete «geni» som omformer verden, bare for å forbli hjelpeløst, og om en opp-ned-verden preget av sosial omveltning, som til slutt slukes av guddommelig negasjon. De påfølgende skissene beveger seg mellom scene og gate: en utslitt klovn som overskygges av en engleaktig guttedanser, en altfor perfekt «dukkeby» som avvises som uvirkelig, en henført svømmetur i en liten innsjø, en panoramisk skildring av en skogbrann og borgerlig vanvidd, en melankolsk søndagstur i parken og en lenestolreise til Moskva som løser seg opp og vender tilbake til et stille rom. Rekkefølgen omfatter også en rystende teaterbrann med en stoisk redningsmann, en sanselig Maria Stuart-monolog og en travel «Lustspielabend» i et teater som ender midt i en scene.