«Russia: Its People and Its Literature» av Emilia Pardo Bazán er en kritisk oversikt over russisk litteratur skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket søker å utforske de intrikate forbindelsene mellom russisk litteratur og dens sosiale og historiske kontekst, med fokus på utviklingen av det russiske folket og deres litterære prestasjoner. Gjennom denne undersøkelsen tar forfatteren sikte på å gi innsikt i de betydningsfulle litterære bevegelsene og forfatterne som har formet russisk litteratur, og å belyse et kulturelt panorama rikt på betydning. Tekstens innledning legger grunnlaget for en omfattende utforskning av russisk kultur- og litteraturhistorie, og begynner med en personlig bemerkning fra forfatteren om hennes inspirasjonskilder og hensikter. Pardo Bazán reflekterer over sitt første møte med verkene til russiske forfattere og den dype innvirkningen de hadde på hennes verdensbilde, noe som tente et ønske om å forstå det sosio-politiske miljøet som frembrakte slik litteratur. Hun erkjenner sine begrensninger, særlig sin manglende evne til å lese russisk, samtidig som hun formulerer en vurdering av sammenvevingen mellom russiske samfunnsklasser, historie og de nyskapende litterære bevegelsene som finnes i verk av forfattere som Dostojevskij. Gjennom sin strukturerte tilnærming lover hun å navigere i det vidstrakte russiske litteraturfeltet, knytte det til nihilismens bevegelser og utviklingen av den russiske romanen, og dermed legge grunnlaget for en detaljert og gjennomtenkt analyse gjennom resten av verket.