«Tyrkisk litteratur; med fabler, skjønnlitteratur og hellige tradisjoner» er en samling tyrkiske litterære verk skrevet tidlig på 1900-tallet. Dette bindet har som mål å gi leserne en innføring i tyrkisk litteratur, med fabler, poesi og drama som illustrerer de rike tradisjonene og fortellingene i tyrkisk kultur, hvorav mye fortsatt er ukjent for et vestlig publikum. Samlingen innledes med en betydningsfull introduksjon av Epiphanius Wilson, som understreker hvor ukjent tyrkisk litteratur er for både europeiske og amerikanske lesere. Den skisserer den historiske konteksten til tyrkisk litteratur, som er inndelt i tre hovedperioder, og presenterer verk som omfatter episk poesi og fabler med bemerkelsesverdige moralske lærdommer. Introduksjonen fremhever bestemte verk, som «Rosen og nattergalen» av Mohammed Fasli, som presenteres som et fremstående eksempel på tyrkisk poesi, og «Magistratene», et drama av Mirza Feth-Ali Akhoud-Zaidé, som lover en levende skildring av livet i det tyrkiske samfunnet, fylt med komplekse karakterrelasjoner og samfunnskommentarer.