«Voltaire» av Georg Brandes er en historisk fremstilling skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker livet og innflytelsen til den franske opplysningstidens forfatter og filosof Voltaire, og undersøker hans betydning for litteraturen, kulturen og samfunnet i hans samtid. Det fremhever Voltaires bidrag, hans konflikter med myndighetene og hans litterære dyktighet, og fremstiller ham som en ledende skikkelse i 1700-tallets tenkning. Innledningen til verket understreker Voltaires unike plass i den litterære kanon og antyder at han tilhører den lille gruppen forfattere som har overskredet nasjonale grenser og påvirket verdenshistorien. Voltaire fremstilles som en skikkelse preget av briljans og kraft, sammenlignet med historiske giganter som Cicero, samtidig som kontroversene han satte i gang i løpet av livet, blir anerkjent. Teksten gir et tidlig bilde av Voltaires ettermæle som noe som ikke bare representerer en personlig reise, men også en kulturell milepæl som la grunnlaget for moderne tenkning og talte for fornuft og menneskerettigheter innenfor en undertrykkende samfunnsstruktur.