«Valmikis Rāmāyana», oversatt til engelsk vers av Ralph T. H. Griffith, er et epos som gjenforteller den gamle indiske fortellingen, som opprinnelig ble tilskrevet vismannen Valmiki og trolig ble skrevet i en tidlig periode av indisk litteratur. Teksten fokuserer på prins Rāmas liv og eventyr. Han legger ut på en reise preget av plikt, kjærlighet og konflikt etter å ha blitt forvist fra riket sitt på grunn av en rekke forræderske hoffintriger. Fortellingen omfatter temaer som rettferdighet, hengivenhet og det gode mot det onde, og skildrer sentrale personer som Rāma, Lakshman og Sītā. Innledningen til dette monumentale verket begynner med en påkallelse som lovpriser Valmiki, og fremhever Rāmas viktigste dyder. Den introduserer de sentrale temaene heltemot og dyd, samtidig som den legger grunnlaget for konflikten som følger etter Rāmas forvisning. Etter den innledende poetiske hyllesten skildrer fortellingen Rāmas liv i den kongelige byen Ayodhyā, den forestående tragedien knyttet til hans forvisning, iscenesatt av Kaikeyīs sjalusi, samt det dype lojalitetsbåndet mellom ham og broren Lakshman, som velger å følge ham i landflyktigheten. Denne innledningen etablerer på mesterlig vis den innledende konflikten og Rāmas karakter, samtidig som den foregriper prøvelsene han vil møte, og vekker leserens interesse for denne tidløse fortellingen om kjærlighet, ære og oppofrelse.