«The Oxford Book of Latin Verse» av H. W. Garrod er en vitenskapelig antologi over latinsk poesi som omfatter verk fra de tidligste fragmentene og frem til 500-tallet e.Kr., først utgitt tidlig på 1900-tallet. Samlingen utelater særlig episk og dramatisk poesi og fokuserer på ulike andre former, som lyriske og didaktiske verk, gjennom et omhyggelig utvalg som fremhever de mest betydningsfulle poetiske fragmentene i romersk litteratur. Boken har som mål å gi leserne et innsiktsfullt bilde av latinske poetiske tradisjoner og understreker skjønnheten og mangfoldet i uttrykksformene som finnes i denne antikke litterære formen. I begynnelsen av antologien redegjør forfatteren i forordet for utvalgskriteriene sine og forklarer samlingens tematiske grenser. Enkelte sjangre, som satire, er utelatt, mens sentrale fragmenter av forfattere som Ennius og de tidlige tragedieforfatterne er tatt med. Innledningen setter den latinske poesiens opprinnelse inn i en historisk sammenheng og følger røttene tilbake til primitive religiøse seremonier og påvirkningene som formet utviklingen, blant annet overgangen fra prestelige besvergelser til verkene til fremtredende diktere som Vergil. Den innledende delen etablerer en grunnleggende forståelse av romersk poesis kompleksitet og dens kulturelle følger og forbereder leserne på de varierte poetiske opplevelsene som kommer.