«古詩十九首» av Tong Xiao er en samling av nitten gamle kinesiske dikt som trolig ble skrevet under det østlige Han-dynastiet mellom 140 og 190 e.Kr. Disse innflytelsesrike versene, skrevet av anonyme, utdannede forfattere fra eliten, utforsker tidløse temaer som adskillelse, lengsel og livets forgjengelighet gjennom stemmene til reisende menn og ventende hustruer. Med et enkelt språk, men et raffinert uttrykk, formet disse femtegnsdiktene kinesisk poesi gjennom århundrer med sin melankolske tone og universelle følelser, som fortsatt gir gjenklang på tvers av kulturer og tidsepoker.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/Nineteen_Old_Poems