«海上花列傳» av Han Bangqing er en roman utgitt i 1892 som skildrer livet til prostituerte i Shanghai på slutten av 1800-tallet. Som den første kinesiske romanen som ble utgitt som føljetong, utmerket den seg ved at all dialogen ble skrevet på wu-kinesisk dialekt i stedet for standardmandarin. Verket gir en bevisst dempet skildring av kurtisanenes liv og unngår sensasjonalisme til fordel for en nøktern beskrivelse. Til tross for kritikerros fra fremstående litterære skikkelser gjorde den autentiske dialektgjengivelsen verket krevende for et bredere publikum, noe som bidro til begrenset kommersiell suksess.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/The_Sing-song_Girls_of_Shanghai